Så kom Nora...
Tirsdag 13 mai 2008:
Vegar tok seg fri fra jobb, så vi reiste til gjøvik på shopping, måtte ha badekar og litt til babyen. Vraltet meg rundt på cc og følte meg helt enorm. Så reiste vi til dokka, kjøpte soft is og innom svigermor. "magen er så høy enda att er nok sikkert to uker til noe skjer" sa hun bare når je foR ENTA GANG SNAKKET på att je var lei...
Besøkte Vegar's besteforeldre og høygravid som je var SKULLE je ned til fjorden.. ned gikk bra men oppigjen... så bratt og varmt da!!! fysj!! Vel hjemme reiser Vegar på butikken, men før han drar sier han" gå litt trapper nå... lyst på baby i morgen je" gikk trappen 14 ganger opp og ned, så spiste vi og dusjet...
Ca 22.30:
Var ferdig med å dusje, da kjente jeg første rien , siden hverken je ell Vegar har vært med på dette snakket je litt med mamma for å høre om hva det kunne være( nevnte itte til mamma att je trodde je hadde rier, men hu skjønte nok hva det var) Da jeg hadde snakket med henne var je itte i tvil, ringte til Lillehammer ca 00.30, for å spørre mer da riene kom så ofte syns je.. Da skulle jeg legge meg litt å slappe av og ringe oppigjen da det var mellom 5- 10 min mellom riene...
Onsdag 14 mai:
01.30 til 02.30
var en spennene time.. Ti min, åtte min, fem min, lot Vegar ligge å sove litt til, og ringte tilbake på føden på Lillehammer. Da var det bare å vekke Vegar å spørre om han kansje ville være med meg til Lillehammer. Spente reiste vi i veien.. Tenk om det bare var falsk alarm og vi måtte reise hjem...
03.15: Kom inn på sykehuset nervøs som fy.. Skalv som ville rakkern i heisen på vei opp til 5 etg. Der ble vi fulgt inn på fødestue 4, og bare vente på jordmor.
Da hun og ei lærling kom ble det målt blodtrykk, kjente på magen min da riene kom tilbake (de forsvant da je kom inn på sykehuset ) Så var det bare å vente litt.. Så kom de tilbake og da skulle de undersøke meg... Spennende..
Måtte vi hjem eller var faktisk Nora på vei... Jada!! 3 cm!! Så da kunne vi bare være. Ble vist litt rundt, hvor vi kunne finne oss litt mat osv.. Vegar fikk noe å ligge å sove på siden dette kunne ta tid.
07.30 var det vakt bytte og ny jordmor. Dette var jordmoren som da skulle ta imot Nora om hun kom før 15.30.. Gud som vi håpet på da, nå da riene virkelig begynte å bli vonde. Etter en stund ( husker itte når) fikk je sitte i ett badekar, men etterhver ble riene så SYKT sterke att je klarte itte sitte der lengere. Da ville jordmor prøve med epidural. Fikk drypp, ventet på legen som skulle sette epiduralen... men hu var opptatt så tok en stund. Prøvde med lystgass, men fy altså... Gjorde jo så sykt vondt. Spes nederst i ryggen, nesten vondt å puste! Ble helt rar i hodet av å puste inn gassen..
Endelig!! Da kom legen og de skulle sette epidural, måtte sitte musestille men da kom riene hele tiden pga att je satt oppreist.. Så jordmor måtte holde meg for att je skulle klare å sitte rolig. V stakkar kunne bare se på. Han kom med vann, is, kyss og kos rett som det var da. Så var det bare å vente da... Så måtte je tisse.. Oii oii det var vanskelig å gå... Måtte ha støtte av både V og jordmor. Litt dritings men utrolig gøy :)
13.45:
Jordmor tok vannet. Så fikk je beskjed om att press riene ville nok begynne etterhvert, men je skulle bare holde igjen da det var bare 8 cm enda.. Men HERREGUD! Etter 15 min klarte je itte la være å presse , så det var bare å plinge på jordmor og si ifra.. Nora var jo på tur, så var bare å trøkke.
Hu fikk tak i barnepleier, og ei lærling som skulle være med. Vi fikk opp Vegar (som prøvde å sove litt) så han måtte sitte å holde meg i handa.. Husker vel egentlig itte så mye..
Mye mas om å presse og holde. Måtte presse minst tre ganger pr rie. Rakk aldri mer enn to. Riefremskyndene med i dryppet.
Lengere rier, mas om je ville ha noe å drikke.. Nei takk! Mer rier, hold hold...! Drikke? Holde, press, press!, drikke? Kald klut.
Nå var hodet nesten ute, men je klarte itte holde henne der, så tre ganger gikk hun inn igjen, men på fjerde forsøk, da kom hodet ut! "ser du ned nå ser du henne" sa jordmor.. Hadde je sett ned da hadde je fått panikk tror je.
Men hørte ett lite grynt.. Herregud! En siste rie og gud som je presset! NÅ skulle hu ut! Og ut kom hu! Kjennest ut som alt bare randt ut av meg! Men gud så godt å få henne ut!
Klokken 15.16!
5 dager før termin. Ganske nøyaktik 12 timer etter vi kom.
3820gr, 50cm, 37hm.
Noe så fantastisk! Ubeskrivelig! Fikk henne opp på brystet med en gang, tårene rant og rant. Fikk itte frem ett ord. Bare såg på Nora og Vegar. Vegar gråt!! De tre andre hadde også tårer i øynene, eleven gråt faktisk litt hun ogsåJ Je syns nok hun var noe blå, "skal hun være så blå", men det var vist helt normalt. Jordmor tok navlestrengen, da Vegar nok syns den var litt ekkel.
Så fikk Vegar være med på måling, veing og passe på henne mens je ble sydd, for jordmor hadde klipet meg.. Så var det å kreke seg tilbake til sengen da, noe som itte var helt lett, men med støtte gikk det på ett vis. Da fikk je Nora opp til meg og je fikk se henne ordentlig for første gang. Herregud så utrolig nydelig! Selv med guffe og alt, men ååå enda mer tårer. Elsket henne fra første blikk! Så fikk vi ligge å kose litt og prøve oss på puppen. Så var det tid for stell, Vegar ble med barnepleieren og je fikk litt mat. Så dusje litt.. Aldri følt meg mer hjelpesløs. Kom meg i dusjen ca på egenhånd men det var det. Der nærmenst besvimte je og ble plassert på en krak, kledd av dusjet, tørket, kledd på og backn in bed. Sliten!
Så ble vi overført til barselavdelingen. Der koste vi oss, lærte å puppe, ble kjent, fikk besøk og dro hjem 17 mai. Jordmoren som tok imot nora var utrolig flink, hadde itte klart meg så bra uten hennes støtte for je var egentlig livredd for å føde. Men tenk, det var riene som var vonde, ikke selve fødselen :) Gleder meg til neste gang og håper alt går like bra da også.
Mens vi var på barsel fikk vi litt besøk av Nora sin bestemor og tante, morfar og onkler, farfar, karoline og hilde.
Reiste hjem på selveste 17 mai :)
